|
Med 2 svogere på hjul i Hamar rittet (28.05.2009)
For en tid tilbake kom jeg over et nytt ritt i min hjemby
Hamar. De siste årene har en ny sykkelklubb sett
dagens lys der oppe og den har vokst seg stor på
meget kort tid. Ottestad har på relativt kort
tid bygd opp en meget bra klubb med masse aktiviteter.
De var også en av drivkreftene bak dette nye rittet.
Rittet skulle være en kombinasjon av aktiv / tur
/ bedrift. Jeg snakket med 2 av mine syklende svogere
og fant ut at dette kunne vi jammen delta på alle
sammen. Da en av dem kom over at det skulle være
en lagtempo pulje også, ble det fort bestemt at
vi skulle melde oss på her. For en gang skyld
kunne vi gjøre noe sammen, ikke bare hver for
oss.
I den anledning fant vi ut at slekta i nærområdet
kunne treffes.
Jeg ba dem komme syklende. Ok, Albert og min søster
Marit med dattera Marte kom kjørende fra Oslo.
Noen måtte jo frakte syklene oppover. Jeg var
litt smånervøs for syklene på taket
på bilen da det finnes noen lave underganger på
Hamar. Rittet skulle gå dagen etter at jeg hadde
syklet Helgøya tråkket. Vi hadde felles
middag på lørdags kvelden og hygget oss
hos søster Gunn og Trond i Halvardsgate. Søster
Bente og svoger Olav kom syklende på kvelden på
hver sin Gary Fisher.
En nevø var hjemme på perm og føk
rundt på sin nye Gary Fisher HiFi de luxe. En
annen nevø kom innom på sin Trek Fuel.
En meget høygravid niese, Karianne med sin Jan
Magnus brukte graviditeten som unnskyldning for ikke
å ankomme syklende. Søndag og det var tid
for ritt. Jeg vekket guttene ved 7 tiden etter å
ha tråkket en tur ute selv på morgenen.
Trond har en pen Lemond racer, Albert fikk låne
en sykkel av en av mine kolleger. En Trek Madone 5.2!
Jeg selv stilte på min Gary Fisher ARC.
Da vi ankom startområdet ved Vikingskipet så
vi raskt at det var svært lite bedrift over deltagerne.
Vi var nok de eneste rene amatører (og da tenker
jeg ikke på doping!) i lagtempo puljen. Med navnet
Halvardsgates sykkelvenner satte vi av gårde tidlig
på morgenen, ut på de 78 km. En barndomsvenn
av meg, en meget dyktig fotograf, lovet å knipse
noen bilder av oss. Men vi kom nok litt for fort til
Stange.
Han oppdaget oss ikke før vi suste forbi en forfjamset
Per Henning, som ikke engang fikk opp kameraet. Men
han kastet seg i bilen og fulgte med på hele runden.
Det resulterte i noen virkelig kule bilder. Noen av
dem i denne artikkelen. To steder i løypa stod
noen i slekta og heiet oss frem. Et lag med svært
så forskjellige treningsgrunnlag. Men vi kjørte
bra sammen, peppet hverandre opp og hadde en fantastisk
fin dag ute på 2 hjul.
Akkurat da speaker i målområdet var i ferd
med å etterlyse det siste laget som ennå
var ute på lagtempoen, suste vi inn i målområdet.
Dette var moro. Jeg tror Trond fikk fornyet tro på
at han kan gjøre bra ritt i flere år ennå.
Med en komplisert operasjon tidlig på året,
var dette bekreftelsen på at kroppen fungerer
og jeg skal si sykkelgleden var tilstede. Albert tror
jeg ble småforelsket i sin lånte TREK Madone.
Han kledde den da også meget godt. Jeg selv storkoste
meg på denne runden på landevei. En fin
løype og meget dyktige arrangører. Sa
får det så være at mitt kjære
Millwall gikk bort og tapte sin Play off finale på
Wembley. Veien tilbake til Oslo fra Hamar var nok relativt
lettere enn hva en retur fra London etter tap på
Wembley hadde vært….. .
|
|
