En av årets ferieuker ble delvis tilbrakt i Heidalen. Sammen med mye familie skulle vi først og fremst gå Besseggen, men jeg tok selvfølgelig med meg sykkelen også. Heidalen er utrolig flott der det ligger som en port til Jotunheimen. Med fjell på alle kanter, masse vann og Sjoa som renner stri nedover dalen, får man god følelsen.

En av dagene ble jeg med en svoger oppover mot Gråhø, en nærliggende fjelltopp. Jeg på sykkel, han til fots med bikkje og kamera. Jeg fulgte stien mot toppen fra dalbunnen og den var helt grei å sykle. Stien mot toppen går slakt oppover og det er som en drøm for en som elsker slik sykling. Lite knot, mye flyt. Hele veien mot toppen tenkte jeg på hvor kult dette skulle bli nedover.

Bare de siste 100 meterne til toppen måtte jeg skyve sykkelen. Etter å ha beskuet utsikten fra platået og syklet litt rundt der, var det så klart for nedfart. Det ble en nedfart som man knapt tror eksisterer i Norge. Flyt sti fra toppen og helt ned. Først på barfjellet med god utsikt slik at man bare kunne la det stå til. Deretter inn på veldig smal sti i furuskogen. Bratt, men med lite knot, før siste biten gikk på grei sti og kjerrevei tilbake til hytta.

Det var helt fantastisk å sykle der. Det finnes sikkert flust av slike muligheter i Norge som ennå ikke er oppdaget. Jeg var bare et eneste digert smil når jeg kom tilbake til hytta. Flytsti ned fra et fjell som varer i nesten 40 minutter er bare helt nydelig. Ekstra kult blir det når man kan sykle nesten hele veien til toppen også.

Her skal jeg garantert tilbake. Jeg fikk bare sjekket ut en liten brøkdel av mulighetene der oppe, men jeg vet det må finnes masse annet bra å sykle i dette område. Når man kan kombinere det med å gå fot turer i fjellet som f.eks en tur over Besseggen, padle i Sjoa, sykle landevei på fine veier i Jotunheimen? Ja, da er man vel nesten i paradiset hvis man elsker slike ute aktiviteter.

Tilbake