|
Det er rart dette her, man legger nesten av med å
sykle i oktober selv om det ikke er et snøfnugg
i lufta. Vel, i år begynte jeg å bli litt
slapp selv. Men jeg våkna brått da man begynte
å diskutere vintersykling på jobben. Hei,
det er jo nesten drømmeforhold ute ennå.
Forhold man vil drømme om når snøen
legger seg! Jeg bestemte meg sporenstreks for en skikkelig
sti / grus tur på lørdagen.
I stedet for å sykle kjente siter og veier, bestemte
jeg meg for å bruke dagen på å forsøke
og finne nye perler. Jeg fylte sekken med mat, kaffe
og vann og startet ut tidlig lørdag morgen. Fargespillet
i marka nå er helt utrolig. Temperaturen var helt
ok og det var opphold med gløtt av sol innimellom.
Kroppen føltes fin og humøret var nesten
sprudlende der jeg tråkka meg innover.
Jeg hadde kikka litt på kartet og funnet noen
avstikkere jeg ville forsøke. Den første
var stier rundt ved Ørrefiske i retning Varingskollen
og Nittedal. Jeg fant flere godbiter selv om det enkelte
steder var mye vann. Veldig mye vann! Men det er jo
da ungen i deg våkner.
Å bombe ned en gammel kjerrevei som mer ligner
en liten elv, er jo bare sykt moro.
|
|
Etter å ha sykla i dette området flyttet jeg
meg litt lenger innover til områdene rundt Hakloa. Også
her fant jeg noen nye stier og en fantastisk fin rasteplass.
Kom over en kjentmannspost, merker som er satt opp utenfor
stier og veier og som skal være satt opp i de fineste
områdene i marka. Det er på slike turer du skjønner
at alle har et snev av en ørlite Monsen gen i seg.
Jeg krabba opp bratte bakker, hoppa over brede bekker og plaska
uti et par ganger. Lette febrilsk etter stien når jeg
rota meg bort ei stund, men alt var bare moro.
I 5 timer var jeg ute på sykkel i Nordmarka, knappe
30 minutter fra der jeg bor. Ennå så finner jeg
nye perler å sykle så nære. Man tror av
og til at man må langt inn i marka for å finne
nye perler å sykle. Men er det noe jeg har erfart, så
er det at de kan ligge overalt. Også rett utenfor stuedøra
di!
Denne turen ga meg en skikkelig kick. Nå blir det å
utnytte helgene fremover og å finne tilbake til det
lille snevet av Monsen genet som ligger dypt inne i kroppen
et sted..
Tilbake
|
|