| |
|
Etter å ha sjekket litt, fant jeg raskt ut at
Toscana nesten er et mekka for landeveis sykling. Det
finnes sikkert også fine mtb muligheter i nærheten
også, men det er litt spesielle forhold når
det gjelder sykling i terreng i Toscana. Man verner
om sine områder og det er strenge regler på
hvor du kan sykle flere steder.
Det gjelder å holde seg på oppmerkede fartsårer
hvis du ikke ønsker å få noen firbeinte,
bjeffende vesener etter deg. Nå skulle jeg ikke
være der lenger enn knapt en uke, så jeg
planla ikke så mye i forkant. Denne gangen fikk
jeg heller ta ting litt som de kom.
Men det burde vært rimelig enkelt å få
med seg en sykkel på flyet, men neida, ikke når
du flyr Norwegian! De er muligens bra på pris,
men for ei suppe av en service når jeg skulle
bestille plass til sykkel. Først så kunne
du IKKE bestille plass til sykkel på internett.
Du kunne IKKE bruke kundetjenestens e-mail system.
|
 |
|
Disse opplysningene fant ikke jeg noe sted på
sidene deres. Jeg brukte kundeservicen og fikk et ref
nr på henvendelsen. Da jeg ikke hørte noe
på flere dager, purret jeg opp uten hell. Tilslutt
ringte jeg og da fikk jeg beskjed om at all henvendelse
ang medbringing av sykkel, måtte skje pr telefon.
De la da inn et søk, men kunne ikke garantere
plass.
Ei heller ville jeg få noe beskjed! For noe sludder
av en service!!! Det var helt på trynet. Det endte
selvsagt med at jeg ikke fikk tatt med noen sykkel.
Nå måtte jeg satse på å finne
et utleiested i noen av de nærmeste landsbyene.
Ikke så enkelt det… .
|
|
Etter å ha blitt plukket opp på flyplassen
i Pisa av en svoger og en nevø, bar det sørover
til Lari området. Vel fremme glemte jeg nesten
hele sykkelgreiene. Villaen var nydelig, store hager
og et digert svømmebasseng.
Temperaturen lå på rundt 30 grader, her
ville jeg kose meg uansett. Best av alt, ingen støyende
byer eller tettsteder i umiddelbar nærhet.
Villaen lå fint skjermet på en liten kolle,
med usikt over noe av Toscanas enger og åser.
Og tror du ikke nærmeste nabo var en liten restaurant
med bar, knapt 500 meter nedover veien. Fryktelig praktisk
i disse VM tider og for en ølglad syklist.
En av mine nevøer kjenner sin onkel såpass
godt at han allerede hadde sjekket opp at det fantes
Stella i butikken. Flink gutt!!
|
 |
|
Dagen etter dro jeg og en svoger ut på morgenen
for å lete etter et sykkelutleie. Ikke bare enkelt
i disse små landsbyene,
men vi fant et lite sykkelutleie (NOLO bikes) i Casiana
Terme. Utleiebutikken ble drevet hjemmefra og vi traff
kun en bestemor der. Da blir det litt språkvansker
gitt, men med en rolig svoger som kunne enkelte italienske
gloser, klarte vi å kommunisere på et vis.
Etter hvert dukket datteren som driver firmaet opp og
alt ordnet seg. De hadde mtb og hybrider, men ingen
landeveis sykler.
Etter å ha sjekket dem, grei kvalitet, valgte
jeg en mtb sykkel med tilnærmet slicks. Jeg visste
jo ikke hvor jeg skulle sykle ennå. Damen som
drev firmaet, var så vennlig å gi meg et
kart over de nærmeste områdene. Hun pekte
også ut fine områder å sykle i. Glimrende
service akkurat det.
|
|
De neste dagene bød på sykling på
asfalt som ga meg et helt nytt syn på akkurat
det. Blant åsene i Toscana oppdaget jeg panorama
bilder rundt hver eneste sving (de var det mange av)
og bak hver eneste åstopp.
De kunne passet på et hvilket som helst prospekt
kort. I sval vind med rundt 30 grader var det en opplevelse
å tråkke gjennom enger med vinranker, opp
og ned åser, gjennom små landsbyer med trange
gater og forbi enorme marker med solsikker.
Jeg passerte hus og villaer av alle slag, alt var som
tatt ut av ei skrytebrosjyre av Toscana. Jeg nøt
hvert eneste sekund på de små, trange veiene.
Veier som hadde prima veidekke slik at du følte
du kunne tråkke deg helt inn i evigheten.
En ting er at landskapet er vakkert i Toscana. Stedet
er som skapt for landeveis sykling.
|
 |
|
På toppen kommer det å passere gjennom
små landsbyer som Lari, Crespina, Fauglia, Lorenszane,
Orciano, Chianni, Terricciola, Casiana Terme og mange
flere. Små landsbyer med trange gater, noen plassert
på åstopper med nydelig utsikt over terrenget.
På dagtid var det stort sett nesten ikke folk
i gatene. Du så de gamle mennene sitte foran kafeene
eller noen husmødre som var ute og handlet.
En gammel bestemor satt av og til utenfor huset og
hilste deg når du passerte. Alt foregikk i et
så bedagelig tempo i disse landsbyene, at det
gav deg en indre ro i kroppen. Jeg nøt hver eneste
minutt på sykkelen. Her skal jeg tilbake og da
med en landeveis sykkel. Liten utfordring det hvis jeg
skal fly Norwegian, men jeg skal nok fikse det.
I tillegg til perfekte sykkelvilkår, var det
et stort pluss å komme tilbake til en villa med
svært svømmebasseng og hyggelig selskap
i mange familiemedlemmer. Mange nevøer og nieser
sørger for at du ble holdt aktiv. På kveldene
var det enten stor fellesmiddag eller vi spiste ute.
Vi hadde bord på restauranten den kvelden Italia
spilte kvartfinale mot Tyskland i VM.
Stor stemning etter Italias seier selvsagt. Etter
matchen og etter en del øl og grappaer, kjørte
en nevø oss en tur bortom Pontedera for å
se litt på italienernes feiring av seieren. Det
var folk som hang ut av biler i kø, som tutet
overalt og italienske flagg vaiet alle steder i natten.
Under flere av sykkelturene mine, møtte jeg
en haug av andre syklister på landeveis sykler.
Flere klubber var ute og trente med følgebil.
Landeveis sykkel er stort der nede og det skjønner
jeg godt. Som nevnt tidligere, Toscana er nesten et
"must" for deg hvis du har et snev av interesse
for denne type sykling. Og en interesse har blitt vekket
til live i meg etter dette besøket. Jeg har nå
kjøpt meg en TREK 1500….. . Og jeg skal
tilbake!
|
|
Tilbake
|
|
|
