Så var Birken gjennomført i år.
Det meste var perfekt. Rekord mange antall deltagere,
herlig vær, stor stemning langs løypa,
likte de nye omleggingene og jeg hadde et fint vorspiel
og nachspiel på Hamar. Så hvorfor så
trist? Fordi jeg underpresterte så forbanna og
jeg veit grunnen. Som en bekjent sa så glimrende
på Lillehammer etter målgang etter å
ha brukt skuffende lang tid: "Man blir jo sjelden
raskere av å trene mindre!".
|
Jeg har vært alt for pingle denne sommeren. Pga
alt regnet, så forsvant litt av sykkelgleden.
Det er greit å sykle en regnværsdag innimellom,
men når det regner nesten hver forbanna gang du
er ute og triller, så blir jeg litt fed-up.
For jeg sykler tross alt bare for gleden av å
sykle, ikke for ære og berømmelse.
Derfor ble juli en elendig treningsmåned. I stedet
for en 3-4 turer på sykkel i uka, ble det middag
opptil 2 ganger om dagen og en del tønner med
italiensk vin.
Jeg dro t.o.m. til Jersey og til London for å
komme unna det våte element, bare for å
oppleve Londons verste sky fall på 200 år!!!
Da ble det mye Stella på puben og "sunn"
og god pub mat!
Så selv om alt gikk veldig bra helt forbi Bringebu,
sa kroppen takk for seg et stykke mot Kvarstad. Det
måtte en stopp til, en del energi inntak i flytende
og fast, før jeg kunne trille i gang igjen.
Med en slik dagsform, fant jeg det best å ta
resten av turen over fjellet etter dagens kroppskapasitet.
Det gikk helt fint og det er tross alt en fin tur.
Jeg trilla inn på 4.17, rundt 40 minutter bak
min pers. Motvinden på fjellet tok nok en del,
der sykla jeg stort sett alene. Men det meste skyltes
selvfølgelig et svakt treningsgrunnlag de 2 siste
månedene før Birken.
Og det ER faktisk mer morsomt å sykle Birken i
knallform, enn å slite seg gjennom den.
|
|
Så er det noe positivt som kommer ut av noe
slikt da? Selvfølgelig er det det. Nå
"lanserer" jeg prosjektet "Birken på
3.30 i 2008" for å gi meg sjøl et
spark bak. Nå skal høsten, vinteren og
forsommeren brukes godt, så får vi se
hvor langt det rekker. Dette er først og fremst
en liten sak for å få meg sjøl
ut av sofaen litt oftere uansett vær. Og så
må det være litt vanskelig å nå..
Men slett ikke umulig. Jeg sykla på rundt 3.40
for bare 2 år siden og får jeg av meg
badeballen foran (som er sikkert dobbelt så
tung som sekken på ryggen i Birken), er det
et realistisk mål i alle fall. Det står
først og fremst på vilje og disiplin.
Uansett så har jeg blitt glad i dette rittet.
Først og fremst for alt rundt det. Den store
deltagelsen, alt publikum. Peppingen hos familie på
Hamar før rittet. Det å treffe mange
kjente i målområde på Lillehammer,
alt livet på Rena før start og den avslappende
kvelden med bra middag på Hamar før man
toger hjem til Oslo utpå søndagen.
Derfor er treningen allerede i gang for neste års
ritt. Nå blir det gode langturer utover høsten.
Pr i dag så har været også vært
fantastisk mye bedre på sensommeren og da kommer
sykkelgleden tilbake. Og det finnes vel knapt noe
finere enn en sykkeltur i Nordmarka når høstfargene
kommer og lufta er kjølig og frisk.
|