Igjen en historie fra Grefsenkleiva. Etter å ha kjørt øvre delen noen ganger og blitt litt mer modig, så øket jeg tempoet litt. Man blir ivrig når man kjører litt på sin egen grense og klarer å holde seg på stien,
men innimellom så går det jo ordrett "til skogen". Glapp ut av løypa og spratt over styret på bighiten, rett inn i et tre.

Trynet tredde seg omtrent rundt stammen. Jeg kunne faktisk kjenne smaken av kvae og granbar i munnen lenge etterpå. Så jeg regner med at dette er hva man mener med uttrykket "kissing tree" som jeg leste om i et engelsk MTB magasin engang. Vel, så lenge det ikke blir noe tunge og ingen ser deg, så……….


Tilbake