www.newbelgium.com/beers_ft.asp
Tilbake til hovedsiden
GFishercolorstack_stor.gif
 

2 uker før jeg skulle reise på min drømmeferie til Moab, slengte jeg meg med en gjeng sti-jegere på en søndagstur i Nordmarka. Et par dager før dette, hadde jeg hatt litt problemer med bak-bremsen. Antagelig hadde jeg fått kast i hjulet,
så diskskiva bråket også etter at den var byttet. Den utbyttede var skeiv, men så var trolig nok også hjulet.

Jeg fikk stilt klossene slik at de ikke subbet så veldig inni skiva på bekostning av litt svinn i bremseeffekten. Men vi skulle jo bare på en rolig stitur, så det burde ikke bety så mye. Trodde jeg….

Jeg møtte opp på Majorstua ved 10 tiden og etter litt venting var vi vel 10 stykker som dro opp til Frogner-seteren og innover på stiene derfra. De første partiene var skikkelig moro. Jeg har ikke sykla så mye på stiene der oppe og der er alltid morsomt å bli med kjentfolk og lære nye turvalg.

Litt bløtt, men med riktig bekledning og en kjærlighet til denne type sykling,
så merkes knapt fukt og kulde. Det som er knall med å sykle med flere og folk som er teknisk bedre enn deg, er at du plukker opp noe nytt hele tiden. Du lærer og henger med. Dvs, jeg hang med helt til en utforkjøring ned mot Sørkedalen skole.

Det var bratt, glatt og så forsvant bremsen på bakhjulet fullstendig! Når du er litt nede i bakken når slikt skjer, så må du bare prøve å la det stå til.

For meg ble det kollbøte over styret, kast i kast nedover skråningen med sykkelen hakk i hæl, for tilslutt å ende mot en stubbe.

Akkurat da var jeg helt sikker på at turen til Moab hadde gått fløyten.

18480004.gif

Jeg var sikker på at jeg hadde brukket noe. Men etter en selvskreven selvsjekk, så virket det som om det meste var helt både på sykkelen og meg selv. Fant tilslutt resten av gjengen et stykke nede og hang med en stund til. Men fallet hadde satt sine spor. Jeg hadde fått en skikkelig trøkk i sida og regnet med at kanskje noe ribb-bein hadde gått. Det stakk fælt og jeg kastet inn håndkledet en stund etterpå. Så det ble å sykle hjem fra langt inn i Sørkedalen, opp tilbake til Grefsenkollen.

Dagen etter kom jeg meg nesten ikke opp av senga. Regnbuefarger på flere steder på kroppen, stiv og støl og med en intens smerte i sida. Heldigvis viste det seg at jeg bare hadde strukket noen muskler. Jeg pusta lettet ut i forvissing om at jeg kom til å reise til Moab allikevel. Frem til avreise blir det bare lett trilling på grusvei i marka!
Og det blir på Sugaren, Caken ble plassert på intensiven på Raske Sykler for reparasjon og rehabilitering.

Så det å bli med rutinerte sti-jegere på litt krevende stier i Nordmarka før en slik ferie, når du savner litt teknikk selv, er nå i ettertidens klokskap kanskje ikke å anbefale. Men dette er jo egentlig meg i et nøtteskall…. . The monkey never learns!


Tilbake

 

Om BMTB - Historier og delte meninger - Roadtrips - Bilder - Linker - Øl - Hovedside