www.newbelgium.com/beers_ft.asp
Tilbake til hovedsiden
GFishercolorstack_stor.gif
 

Jeg har akkurat kommet tilbake fra en sykkeltur på stier i marka. Har spylt sykkelen og meg selv og sitter her foran pc`n med en boks Ringnes. Sliten, litt øm i kroppen,
men med et smil fra øre til øre. I dag var nemlig en slik dag man opplever bare innimellom.

En dag der du føler at alt stemmer. Været var perfekt, formen var nesten på belgisk blå stadiet,
sykkelen fungerte optimalt og du hadde en rytme i syklinga på stiene du vanligvis bare drømmer om.
Hvorfor det blir sånn enkelte ganger, har jeg ingen forklaring på.
Jeg tror det har litt med dagsform, et herlig sinn og en glede av å oppleve en slik tur.

Pga av et kort ferieopphold i Spania for noen dager siden, trodde jeg formen var fryktelig nedadgående. 2 dager etter hjemkomst, hadde jeg en tur på grusveiene i marka som fikk meg til å føle som Thor Hushovd tidlig i Touren i fjor. Hadde jeg ikke kommet frem til en butikk på tampen og bøtta innpå ei kanne cola og drøvtygga 2 cuba, så tror jeg ikke at jeg hadde kommet hjem!

Så nå sitter jeg her, 2 dager senere og har hatt en av mine beste og morsomste turer i år.
Jeg kan ikke beskrive det på en annen måte enn at man føler man "danser" bortover stiene og tør og kjøre heeeelt på grensa av hva man er god for. Du finner en rytme som du knapt har hatt før.

Du velger rett stivalg på stien gang etter gang og trenger knapt stige av sadelen. Du får en følelse av å flyte bortover stien og du har trøkk nok i beina til å forsere kneik etter kneik. Dempinga på Caken føles nesten perfekt tuna og sykkelen blir nesten ett med kroppen. Dette er i alle fall for meg et snev av sykkelnirvana.

Når du kjører litt over grensen over lengre tid, så må det jo komme en tryn. Så også i dag. Men bare for å understreke liksom en nesten perfekt sykkelopplevelse, så klarer jeg å hoppe ut av sadelen og lande sånn noenlunde uten alvorlige mèn. Gliset sitter der i trynet fremdeles og du spretter opp til et par turgåeres store forskrekkelse. De var nesten på vei til å finne frem mobil og ringe nødnummer.
Du bare smiler til dem og sier:"Ingen fare, bare litt møkkete."

Så hopper du opp på sykkelen igjen og fortsetter litt roligere og finner ut at det er på tide å gi seg mens leken er god. Jeg begynte å bli litt sliten og da blir stivalget på stien ikke fullt så optimalt.
Men hvilke rolle spiller det. Jeg har hatt en tur og en sykkelopplevelse som sitter i kroppen ennå.

Nå begynner appetitten å komme, sola skinner fremdeles på terrassen. Det er på tide å lage seg litt mat og slumre litt i sola. Glem matlaging forresten. Jeg bestiller en pizza og så kan jeg sitte å nyte en kald Ringnes i sola til de kommer.

På en dag som denne kan ikke livet bli så mye bedre………..

Tilbake

 

Om BMTB - Historier og delte meninger - Roadtrips - Bilder - Linker - Øl - Hovedside