www.newbelgium.com/beers_ft.asp
Tilbake til hovedsiden
GFishercolorstack_stor.gif
 

I rollene:
Syklister: Børge, Geir, Heming, Sveinung, Yngve
I følgebilen: Synne

Dette her kunne jeg skrevet et lang artikkel om i et blad eller lignende. For det er ikke så lite som skjer under en sykkeltur på rundt 23 timer! Men her kommer en liten kortversjon.

Dette var altså den store manndomsprøven for meg på sykkel så langt. Aldri har jeg syklet en såpass lang tur og jeg er som bambi på glattisen på en landeveis sykkel i utforkjøringer. Vi var 5 mann og en følgebil som skulle over 3 fjell, fra Oslo til Stavanger.

Vi startet på Grünerløkka kl 0500 en lørdag morgen. 5 mer eller mindre morgenfriske karer tråkket gjennom byen blant folk som var på vei til eller ifra nachspiel. Man får litt kontraster en sånn tidlig morgen. Fra Oslo bar det ned til Drammen og videre mot Kongsberg. Det fløt på bra og det var moro å sykle. Været var helt fantastisk og vi kom oss unna de mest trafikkerte stedene før folk hadde fått ned morgenkaffen sin.

Fra Kongsberg trilla vi videre mot Notodden. Her begynte vi å se av Børge ikke hadde dagen. Jeg tror han hadde vært småsjuk i forkant og dagsformen var blitt mistet et sted på veien. Ved Notodden overtalte vi han til å sette seg i bilen. Det er lite vits i å presse seg når kroppen bare ikke vil prestere. Leit for Børge selvsagt, men sikkert hyggelig for Synne som kjørte bilen alene. Og storartet for oss, for de to stod for et super service på resten av turen!

Så bar det videre gjennom Seljord, opp en liten fjelltopp og så ned i Dalen. Her ble jeg grusomt avslørt på manglende teknikk på utforkjøring med landeveis sykkel. Det var nære på å gå galt et par ganger, men jeg kom meg ned. Vel nede hadde vi pit stopp hos noen slektninger av Heming. De vartet opp med mat og drikke og aldri har vel en Clausthaler smakt så godt! Det var over 30 grader i Dalen da vi begynte å klatre opp på den andre siden. Her kom jeg i alle fall til min rett.

Jeg elsker jo å klatre i bratte bakker på sykkel. Nå var det Yngve som måtte virkelig gå i kjelleren for å komme seg opp, men opp kom han. Tror dog at han etter denne klatringen avskrev seg selv i bakkene opp mot Sulekard.

Videre bar det bortover oppe på fjellet i bra tempo. På nedforkjøringen merket jeg for første gang at jeg bare hadde sovet noen timer i forkant av turen. Jeg ble plutselig veldig sigen og var nære ved å sovne på sykkelen i fart. Nede i Valle måtte jeg ta telling i gresset en 10 minutters tid. Men til bakkene opp mot Suleskard var jeg klar som et egg igjen. Dette var jo det største med hele turen. Imens hadde Yngve satt seg i bilen og ved foten av Suleskard bakkene, ble Heming plutselig dårlig. Mistenker at balansen på saltinntaket ikke var optimalt og at det var dette som slo han ut. Bittert for han selvsagt.

Så var det da bare Sveinung og meg som klatret opp til Suleskard. Jeg har syklet mange fine turer flere steder i verden, men dette var nok et like stort høydepunkt som mange andre mer kjente lokasjoner. Ikke bare toppen, men hele langturen, fjellet, naturen, stillheten, de høye brøytekantene. Dette levde helt opp til mine forventninger. Jeg storkoset meg opp bakkene og glemt var all tretthet. Naturen kan gjøre slik med deg innimellom. På andre siden at fjellet krabbet Yngve ut igjen av bilen. Han skulle bare sykle resten av turen.

Så bar det videre.
Gjennom Sirdal begynte det å bli farlig mørkt for oss med bare diodelys. Men nå verket kroppen, så vi bare tråkket på det vi var gode for. Dette kan nesten kalles ekstremsport. Siste stopp før målgang, var Ålgård. Nå verket det i hele kroppen uansett hvilke stilling jeg hadde på sykkelen. "Enden var nær…og øm". Jeg var tvers igjennom supersliten og det var bare tanken på å kunne skryte av at jeg hadde fullført, som holdt meg oppe fra Ålgård til Stavanger.

Vi karret oss gjennom Sandnes, forbi himmelfalne festfolk på vei hjem fra byen og inn til Stavanger. Følelsen da jeg stod av sykkelen utenfor Sveinung sitt hus,
var ubeskrivelig. Jeg hadde fullført. Det ble en pils i dusjen før jeg stupte i seng.

Dette var en utrolig tur og det har satt perspektiv på de mange muligheter man har på sykkel. Det føles også usedvanlig godt å ha fullført noe sånt. Tusen takk til alle som var med og gjorde dette til en kjempeopplevelse.

Se også egen bildesamling fra turen under Bilder



Tilbake

 

Om BMTB - Historier og delte meninger - Roadtrips - Bilder - Linker - Øl - Hovedside