I rollene:
Syklister: Børge, Geir, Heming, Sveinung, Yngve
I følgebilen: Synne
Dette her kunne jeg skrevet et lang artikkel om i et
blad eller lignende. For det er ikke så lite som
skjer under en sykkeltur på rundt 23 timer! Men
her kommer en liten kortversjon.
Dette var altså den store manndomsprøven
for meg på sykkel så langt. Aldri har jeg
syklet en såpass lang tur og jeg er som bambi
på glattisen på en landeveis sykkel i utforkjøringer.
Vi var 5 mann og en følgebil som skulle over
3 fjell, fra Oslo til Stavanger.
Vi startet på Grünerløkka kl 0500
en lørdag morgen. 5 mer eller mindre morgenfriske
karer tråkket gjennom byen blant folk som var
på vei til eller ifra nachspiel. Man får
litt kontraster en sånn tidlig morgen. Fra Oslo
bar det ned til Drammen og videre mot Kongsberg. Det
fløt på bra og det var moro å sykle.
Været var helt fantastisk og vi kom oss unna de
mest trafikkerte stedene før folk hadde fått
ned morgenkaffen sin.
Fra Kongsberg trilla vi videre mot Notodden. Her begynte
vi å se av Børge ikke hadde dagen. Jeg
tror han hadde vært småsjuk i forkant og
dagsformen var blitt mistet et sted på veien.
Ved Notodden overtalte vi han til å sette seg
i bilen. Det er lite vits i å presse seg når
kroppen bare ikke vil prestere. Leit for Børge
selvsagt, men sikkert hyggelig for Synne som kjørte
bilen alene. Og storartet for oss, for de to stod for
et super service på resten av turen!
Så bar det videre gjennom Seljord, opp en liten
fjelltopp og så ned i Dalen. Her ble jeg grusomt
avslørt på manglende teknikk på utforkjøring
med landeveis sykkel. Det var nære på å
gå galt et par ganger, men jeg kom meg ned. Vel
nede hadde vi pit stopp hos noen slektninger av Heming.
De vartet opp med mat og drikke og aldri har vel en
Clausthaler smakt så godt! Det var over 30 grader
i Dalen da vi begynte å klatre opp på den
andre siden. Her kom jeg i alle fall til min rett.
Jeg elsker jo å klatre i bratte bakker på
sykkel. Nå var det Yngve som måtte virkelig
gå i kjelleren for å komme seg opp, men
opp kom han. Tror dog at han etter denne klatringen
avskrev seg selv i bakkene opp mot Sulekard.
Videre bar det bortover oppe på fjellet i bra
tempo. På nedforkjøringen merket jeg for
første gang at jeg bare hadde sovet noen timer
i forkant av turen. Jeg ble plutselig veldig sigen og
var nære ved å sovne på sykkelen i
fart. Nede i Valle måtte jeg ta telling i gresset
en 10 minutters tid. Men til bakkene opp mot Suleskard
var jeg klar som et egg igjen. Dette var jo det største
med hele turen. Imens hadde Yngve satt seg i bilen og
ved foten av Suleskard bakkene, ble Heming plutselig
dårlig. Mistenker at balansen på saltinntaket
ikke var optimalt og at det var dette som slo han ut.
Bittert for han selvsagt.
Så var det da bare Sveinung og meg som klatret
opp til Suleskard. Jeg har syklet mange fine turer flere
steder i verden, men dette var nok et like stort høydepunkt
som mange andre mer kjente lokasjoner. Ikke bare toppen,
men hele langturen, fjellet, naturen, stillheten, de
høye brøytekantene. Dette levde helt opp
til mine forventninger. Jeg storkoset meg opp bakkene
og glemt var all tretthet. Naturen kan gjøre
slik med deg innimellom. På andre siden at fjellet
krabbet Yngve ut igjen av bilen. Han skulle bare sykle
resten av turen.
Så bar det videre.
Gjennom Sirdal begynte det å bli farlig mørkt
for oss med bare diodelys. Men nå verket kroppen,
så vi bare tråkket på det vi var gode
for. Dette kan nesten kalles ekstremsport. Siste stopp
før målgang, var Ålgård. Nå
verket det i hele kroppen uansett hvilke stilling jeg
hadde på sykkelen. "Enden var nær
og
øm". Jeg var tvers igjennom supersliten
og det var bare tanken på å kunne skryte
av at jeg hadde fullført, som holdt meg oppe
fra Ålgård til Stavanger.
Vi karret oss gjennom Sandnes, forbi himmelfalne festfolk
på vei hjem fra byen og inn til Stavanger. Følelsen
da jeg stod av sykkelen utenfor Sveinung sitt hus,
var ubeskrivelig. Jeg hadde fullført. Det ble
en pils i dusjen før jeg stupte i seng.
Dette var en utrolig tur og det har satt perspektiv
på de mange muligheter man har på sykkel.
Det føles også usedvanlig godt å
ha fullført noe sånt. Tusen takk til alle
som var med og gjorde dette til en kjempeopplevelse.
Se også egen bildesamling fra turen under Bilder
Tilbake
|