www.newbelgium.com/beers_ft.asp
Tilbake til hovedsiden
GFishercolorstack_stor.gif
 

Det ble en debut i Raumerrittet som jeg sent vil glemme. Alt lå til rette for en skikkelig fin dag i løypa. Formen var brukbar, været var aldeles strålende, nesten for varmt. 1800 syklister skulle delta og det var en herlig stemning på Hellerudsletta.
Jeg startet i et stort klasse 40-44 felt kl 11:45. Jeg syklet gjennom løypa en gang i fjor med arbeids og sykkel kollega Sveinung og et par til, så jeg visste sånn noenlunde hvordan traseen gikk. Med 2 flasker og en Kamelback full med vann, bar det ut i Romeriksåsene. Løypa i dette rittet krever sin mann, først og fremst i stigningene. Spesielt når det var så varmt.

De tekniske partiene gikk veldig bra. Jeg fikk fin flyt og det eneste problemet var folk som stoppet foran deg. Men det er bare å ta det med ro og holde litt avstand, så kommer du deg forbi. Gruvelia gikk greit og helt frem til 50 km merke, fløt alt helt fint. Her begynte jeg å merke mitt eget tempo og sikkert varmen. Men det var ikke verre enn bare å justere farten litt.

Etter 60 km, rett før man kommer inn på det siste tøffe gruspartiet, var dog uhellet ute. Dekket eksploderte i stor fart og jeg fikk så vidt kontroll over sykkelen og stoppet. Så var det bare å finne frem ny slange, ut med den gamle, inn med den nye og luft inn! Gikk rimelig kjapt til tross for problemer med en litt skadet ventil på den nye slangen.

Jeg hoppet på sykkelen og syklet kanskje 50 meter før det smalt igjen!! 2 punkteringer på en strekning på 50 meter er ikke morsomt. Jeg var for sliten til å skjønne det egentlige problemet, men byttet til min siste reserveslange og fylte bare litt luft.

Ville ikke pumpe der for hardt denne gangen. Så bar det inn på gruspartiet.
Stoppen hadde tatt tid, men enda verre, den gjorde meg stiv og jeg gikk skikkelig i den berømte veggen i stigningene på grusen.

Motivasjonen sank som et anker. Det var så ille at jeg måtte ut til siden og spy og jeg hadde mest lyst til å bare gi opp. Men jeg måtte jo komme meg tilbake til Hellerudsletta uansett, så jeg tenkte jeg fikk snegle meg gjennom siste biten uansett hvor ille det enn føltes. Og det var ille!

Da jeg endelig kom frem til Hellerudsletta kunne jeg trua arrangøren på livet for å ha lagt inn enda en runde der inne. :.Krabbet over mål linja på 3.47, fullstendig tom og med krampesymptomer i låra. Etter litt mat og drikke, kom jeg meg fort og fikk sett eliten spurte inn.

Det gikk litt raskere enn undertegnedes målpassering……
Dagen etter fant jeg grunnen til dobbeltpunkteringen. Dekket hadde en flenge på
2 x 0,5 cm. Slangen begynte å tyte ut når det ble nok luft og dermed panga det igjen. Utrolig at det holdt inn til mål, men med under 20 psi gikk det på et vis.

Raumerrittet var tross problemene, en positiv opplevelse. Løypa hadde noen morsomme tekniske partier som det skulle vært enda flere av. Herlig med så mye ryttere og herlig stemning i løypa. Vel, ett unntak. Min kollega Sveinung hadde en litt nasty opplevelse. En idiot forsøkte bevisst å presse han ut i grøfta i 50 km fart 2 ganger!! Så jeg antar det går litt tøffere for seg i tetgruppene…. .

Og så var det moro å se at Foss Sykler virkelig markerte sykkelmerket Gary Fisher så det holdt der oppe. Det ville gamle Gary like.

Bilder fra Raumerrittet kan du etterhvert se på følgende side under
"galleri" www.raumerrittet.no

Takk for praten Robert, vi snakkes senere…. .


Tilbake

 

Om BMTB - Historier og delte meninger - Roadtrips - Bilder - Linker - Øl - Hovedside