www.newbelgium.com/beers_ft.asp
Tilbake til hovedsiden
GFishercolorstack_stor.gif
 

Hola bicyclistas! På tide med en liten oppdatering vel.  Det har nå gått snart 11 måneder siden ulykken min. Fremgangen er påtagelig og det gleder en sjel. Jeg var meget heldig og fikk plass på Hjelp 24 NIMI via min kontakt på NAV. 12 uker med opptrening både for hue og kropp har gitt fremgang. Jeg har hatt gode folk som har coachet meg der, noe jeg trengte sårt. Lett å trene galt etter en skade. Lett å stange hue i veggen! Her kunne jeg bruke alle NIMI sine ressurser i en 12 ukers periode. Det være seg fysioterapauter, kiropraktorer eller psykologer. Det har gjort susen. Så mye at jeg nå er tilbake i 50% stilling på jobben. Det hjelper stort på humøret. Å komme ut blant gode kolleger igjen har mye og si. At jobben også har forståelse for skade omfanget og har vært veldig støttende har hjulpet mye. Kred til alle mine kolleger og til teamet på NIMI altså!

Ting tar tid. Det har jeg forstått. Og det skal det få lov til å gjøre. Bedre å bruke tid og heles ordentlig, enn å fremskynde prosessen og falle tilbake. Har en vei å gå fremdeles, men nå merkes fremgangen på talen min, væremåten og på planer for sommer og høsten. Og selvfølgelig merker jeg fremgang på fysikken. Men det tar tid å bygge opp den igjen. Mye lengre enn det jeg trodde i begynnelsen. Rart med det når du starter på sratch.Det er en uting å bli liggende mye hjemme, selv om man blir fort sliten og kroppen er vond. Man blir fort passivisert og humøret endrer seg til det verre. Derfor satte jeg en regel for meg selv ganske tidlig. Maks en hviledag i strekk. Jeg fikk beskjed om at formen ville komme i bølgedaler og at jeg innimellom ville føle meg tung og sliten. Men det er viktig og ikke la det styre deg. Dette har jeg klart å følge.

Dette er også viktig med tanke på en del smerter i kroppen. Ligger du stille, kjenner du alt. Alle symptomer. Er du i bevegelse, så konsentrerer du deg på andre ting også. Da er ikke smerten så fremtredende. Nå er målet å komme sakte, men sikkert, inn i siget på jobben igjen. Jeg trener 2 ganger i uka på NIMI og spinner litt i tillegg.
Nå kjenner jeg faktisk tendenser til muskler igjen, selv om de ikke synes spesielt bra, ha-ha. Så fort det meste av snøen forsvinner, vil jeg begynne å sykle på jobben igjen. Bare det vil være et nytt del mål.

Og lenger fremme tenker jeg på sykkelturer. Kroppen vil kanskje ikke tåle alt like bra som tidligere. Tenker da først og fremst på sti. Men jeg har mange ugjorte ting på sykkelsete ennå. Her til lands og utenfor landets grenser. Kompisene i USA begynner å nevne datoer for en ny Moab tur. Det vil jo i så fall bli den optimale handlingen på at man er tilbake. Og det er ikke lenge til oktober. Men før det skal jeg sykle mye med slekt og venner. Er nok mer bevisst på det nå. Ivrer etter herlige helgeturer og følelsen etter en god tur. Nå blir det ikke først og fremst viktigst å sykle raskest. Nå blir det sykkelfølelsen og sykkelopplevelsen som vil stå i høysete.

Som jeg har nevnt mange ganger tidligere. Bike is the cure. På mange ting. Det har gitt meg en veldig inspirasjon på å komme tilbake. Og det er så enkelt.
Du bare setter deg på en sykkel og tråkker av gårde. Ha-ha.

Vel, nok for nå. Om noen måneder er det bar asfalt…….

Moab036

Tilbake

 

Om BMTB - Historier og delte meninger - Roadtrips - Bilder - Linker - Øl - Hovedside