Vannrøret i Grefsenkleiva
- en kort historie i 3 deler
Som nevnt andre steder på siden, så har
jeg altså svært liten erfaring på
DH kjøring. Å begynne med det i så
høy alder, får folk til å riste
litt på hodet. Men det får adrenalinet
mitt til å boble som en ungfole igjen, he-he.
Over vannrøret - del
1
Jeg husker første gang jeg skulle teste Bighiten
min i Grefsenkleiva i mai 03. Jeg hadde kjøpt
meg rimelig med protection utstyr og var klar for
en debut alene. Det finnes liksom ikke så mange
i min omgangskrets lenger som er klare for sånn
sykling, så her var det bare å teste litt
alene og det var greit nok.
Det lyste ikke selvtillit av en godt innpakket Hauge
ned Kleiva første gangen. Kjempefort gikk det
heller ikke.
Var nedpå et par ganger, tok kyllingen
i stedet for droppet
(selvsagt!! Hva hadde du trodd?) og kom så
til hoppet over vannrøret.
Her var det jo ingen vei utenom.
Husk nå på at jeg aldri har testa
den type sykling før (for dere som sier
til dere selv: "det er da ingenting").
Etter litt nøling så satte jeg
utfor og forsvant over kanten, sykkelen først
og jeg mer eller mindre hengende etter i en
tilnærmet Supermann.
Hvilepuls på 250 etter landing og så
kommer det en unggutt bort og sier "kult
triks"
. . Øh???
Han trodde dette var et planlagt gjennomført
hopp på denne måtentydeligvis. Ja
jøss, han skulle bare visst. Etter 3-4
halsbrekkende nye forsøk, ble stilen
litt bedre. En fyr sa til meg at jeg måtte
skyve fremover med bein og armer på hoppet
og det funka jo mye bedre.
|
|
Over vannrøret - del
2
En bra bighit med en mindre bra fører med bra
sikkerhetsutstyr. En rystende opplevelse.
Med min nøling på hoppet over vannrøret
og etter å ha sett på NC runda i utfor
der i fjor med et par stygge fall på samme plass,
begynte jeg å bli litt mer usikker igjen på
denne seksjonen i Kleiva. Hadde jo klart det greit
en del ganger, men det er utrolig hvor usikker man
blir når man ser folk med peiling tryner skikkelig.
Du begynner å nøle selv.
Dette medførte jo selvsagt tilslutt at jeg
tryna skikkelig. Sklei litt av på hoppet og
tryna på skrå ned skåningen. Takke
f
for skikkelig protection. Nå ble bare
genseren flerra opp og utstyret skrapa skikkelig,
mens jeg kun hadde brannsår på innsiden
og var en "smule" svimmel.
Husker ikke helt at jeg sykla hjem, men har ikke fått
noe varig mèn tror jeg
er det?
Hvis det ikke var en elg så
.
Over vannrøret igjen?
- del 3
Når årene blir mange og frykten setter
inn. DH er kanskje ikke for oss middelaldrende
.
Det er rart det derre når du har tryna selv
og sett andre tryne stygt på samme sted, så
kommer det en liten blokkering oppe i hue. Spesielt
når du er over 40 år og fornuften har
blitt like sterk som viljen.
Etter fallet mitt i fjor, kjører jeg som ei
kjerring (unnskyld damer) over vannrøret ennå.
Jeg må få med et par eksperter opp dit,
så jeg får retta på teknikken. Litt
tryggere når det er flere tilstede også.
Sykla alene når jeg tryna i fjor og det er ikke
bra når du ikke husker at du kom deg hjem
.
Men det er så greit å stikke bort i Kleiva
når du får litt tid. Det er bare 5 minutter
bort dit og siden det er lite kompiser (på mitt
nivå!) som kjører litt utfor, så
blir det til at du triller bort i Kleiva i stedet for
å ta turen opp til Frognersetra. Tidsklemma vettu,
pah! Men jeg trenger å lære av noen i år,
så jeg må se å komme meg opp dit.
Hvis ikke må jeg innse at dh-toget for lengst
ha forlatt perrongen for denne type sykling og begrense
leken litt.
Brudd gror tregere jo eldre du blir, helt sant!
Tilbake
|