www.newbelgium.com/beers_ft.asp
Tilbake til hovedsiden
GFishercolorstack_stor.gif
 

Etter noen fæle uker med treningsforbud, innetjeneste (les rett ut på sofaen) og medisiner og streng diett (pah!), var det en befrielse å komme seg ut på sti igjen i dag! En tur ifm jobben til Warzawa, endte med noe dårlig scampi siste dagen.

Vel hjemme ble jeg skikkelig dårlig og det var klingeling til legevakta. Diagnosen var skikkelig mageinfeksjon og full pakke med medikamenter (hørte jeg e-coli?). Det jeg trodde bare skulle ta ei uke, ble til 3 og formen falt som et blylodd til bunns.

Typisk så var det flere perfekte høstdager med tanke på sykling disse tre ukene. Jeg prøvde desperat å kjøre ned markisen, koble ut telefoner og ikke lese noe sykkel på nettet, men tross det hørte jeg skrikende bremser på utsiden fra folk på vei inn i marka!!! Uutholdelig.

Når du bor på ett rom og kjøkken på Grefsenkollen i kollektiv med fire sykler, så kommer du liksom ikke unna tanken på å sykle….. .

Vel, i dag var det debut ute på sti igjen. Hadde tenkt å henge meg på ei gruppe fra forumet på Terengsykkel.no, men jeg var litt skeptisk til min egen form. Og takk for det.

Fra Grefsenkollveien og opp til Trollvann på grusveien i Akebakken, pep det i brystet og fargen i ansiktet skifta mellom rødt og grått.

Svetten spruta og kroppen protesterte. Vurderte å bare gi opp, men været var så deilig og suget etter sykling så stort. Og formen kom seg litt etter en tid og det ble en fin tur i Lillomarka i passe tempo med innlagte pauser. Okay, mange pauser.

DSC01109.jpg

Lillomarka var "vill, vakker og våt" og jeg kosa meg hvert eneste minutt der ute (helt til vannet i camelbacken tok slutt). Stiene var skikkelug bløte på enkelte steder, men stort sett var det helt greie forhold. Når kondisen har havnet i en bølgedal, så blir det litt dødsspiraler på ytterskjær på stiene. Men jeg fikk brukbar flyt og det var helt topp til jeg gikk tom for energi.

Vel hjemme, etter en dusj, litt mat og en kald Ringnes, føltes kroppen bedre enn på lenge. Smilet var igjen klistret i ansiket og jeg følte meg skikkelig pigg og våken. For første gang på lenge… . Nå bare håper jeg høstværet holder en stund til. Tar gjerne litt nattefrost, så jeg kan fly over myrene, men fint hvis snøen drøyer frem til jul.

"Oh, how I like to be back, on that glorious single track…."


Tilbake

 

Om BMTB - Historier og delte meninger - Roadtrips - Bilder - Linker - Øl - Hovedside